 |
| Foto: Lars Kr. Aalgaard |
For snart ett år siden bestemte jeg meg for å realisere drømmen om å løpe et maraton (42, 2 km). Det var etter at jeg hadde klart å løpe halvmaraton, 3-sjøers, med en vond leggstrekk (som var litt på retur etter behandling på Stavanger idrettsklinikk), samt et overtråkk fra håndballen en uke i forkant, på 2.08.
Som sagt, så gjort. Jeg var så heldig å få plass i New York Marathon, 6. november 2011, som i skrivende stund er 39 dager unna.
Jeg har allsidig idrettsbakgrunn og har alltid vært glad i fysisk aktivitet, trent mye forskjellig. Har lang fartstid fra håndballbanen, fire sesonger i nest øverste divisjon, med de treningsmengder det medfører. Det er imidlertid lenge siden og de siste 10 årene har jeg holdt formen vedlike gjennom å være spinninginstruktør, styrketrening og jogging. Sistnevnte har begrenset seg til 2-3 ganger hver uke, ca 8-10 km hver gang. Faktisk hadde jeg aldri løpt mer enn 14 km sammenhengende før fjorårets halvmaraton.
Jeg har inntrykk av at mange eksperter fokuserer ekstremt på intervalltrening, med korte drag, for eks 6-5-4-3-2-1 min, og 4x4 min, og at det nærmest er eneste veien til suksess. Jeg valgte en litt annen strategi, som for meg har gitt maksimalt utbytte:
Jeg landet nemlig (etter en del forarbeid) på et program for maraton-nybegynnere, signert Grete Waitz. Det 17 uker lange programmet legger kun vekt på mengdetrening for å få kilomtre i beina, og gir en «garanti» for å fullføre distansen på mellom 4 og 5 timer. Mitt mål er 4.30. Jeg startet treningen 21.mars, fordi jeg ville ha god tid og ta høyde for skader og uforutsette hendelser, travle uker (er tvillingmor til to 8 år gamle gutter i tillegg til 100 prosent jobb som journalist) og ferie.
For meg har dette fungert optimalt. Fra jeg startet i mars, har jeg forbedret min halvmaraton med 16 min, fra 2.08 til ny pers (sist lørdag på Randaberg) med 1.52. På tre uker, fra 27. august til 17. september perset jeg med nøyaktig 4 min 30 sek.
Jeg har fulgt programmet til punkt og prikke, og av og til tatt noen av ukene to ganger (fordi jeg startet tidlig og har hatt veldig god tid).
Gjorde ferdig programmet sist uke og kjører litt på egen hånd nå de siste 5 ukene. Styrer fremdeles unna intervall, iallfall ikke slik folk flest tenker intervall er. Kjører to halvlange økter, ca 10-12 km, to korte på 8 og ei lang på 18-24 Det varierer etter hvor god tid jeg har. En tur på 30 km ligger også i programmet.
På ei av de korteste øktene bruker jeg de tre første kilometrene til oppvarming før jeg øker tempoet med 30-40 sek per km neste kilometer. De fire siste kilometrene kjører jeg enda kjappere, er nede i 4.35 per kilometer i snitt.
Det er jo en type langintervall, men jeg føler dette har gjort underverker for formen på veldig kort tid. Skal ikke si jeg er motstander av intervall, men snarere et eksempel på at det finnes mange gode metoder for å lykkes i langdistanseløping. Tror det viktigste er at du selv har klokkertro på hva du driver med.
Ang skader:
Underveis i opptreningen var jeg uheldig på en av løpeturene og pådro meg en leggstrekk idet jeg skiftet underlag fra grus til asfalt midt i en bakke. Tok kontakt med Maria på Stavanger Idrettsklinikk, fikk nålebehandling og bløtvevsmassasje av massasjeterapeut, Atle, samt flere øvelser. I tillegg ble jeg tapet for å dempe spenning og øke drenasje i leggen. Restitusjonstiden var ikke veldig lang. Det tok ca tre uker før jeg var i full trening igjen, da hadde jeg løpt korte, rolige turer litt før den tid.
Rett før halvmaraton hadde jeg hatt en intensiv treningsperiode, og kjente antydning til lårstrekk. Ringte Maria med en gang, og fikk komme til behandling rett etter halvmaraton. Denne gangen var ikke strekken så ”dyp”, jeg kom litt i forkant før det utviklet seg, fikk nålebehandling og massasje. Kort restitusjonstid, ca en halvennan før jeg løp helt som normalt igjen. Løp rolige korte turer bare et par dager etter første behandling.
Mvh Trude
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar